ARKTISK KULTUR

Det er en utbredt misforståelse i sivilisasjonen at tilværelsen for dem som lever i villmarken i arktiske strøk, er kaotisk og uorganisert. Mange forestiller seg en slags Robinson Crusoe-tilværelse hvor skitt får gro og dagene sleives gjennom uten noe system.

Artikkel av Helge Ingstad, udatert

Vi er et lite samfunn på ni hvite fra fem forskjellige nasjoner. Ingen vet stort om den annen. En sjelden gang når menn møtes i telt eller ved bål, og ødemarkens sus gjennom de mørke vinter- kvelder smyger seg om sinnene og egger til fortrolighet, hender det at livsskjebner rulles opp.

Enkelte nybegynnere kan til og med anse dette som karslig, noe som reflekteres i reiseberetninger der forfattere med stolthet beskriver hvor lenge de gikk uten å vaske seg. Dette bildet er imidlertid langt fra sannheten når det gjelder de som virkelig tilhører polarlandet. Der gjelder uskrevne lover som krever system, orden, selvdisiplin og samarbeid – ofte strengere krav enn i sivilisasjonen, da den harde naturen i nord krever en sterk viljeinnsats for å holde livet på rett kjøl.

Noen eksempler fra villmarken i Nord-Kanada illustrerer det jeg betegner som arktisk kultur. Her, blant pelsjegere som lever etter gamle tradisjoner, er vilkårene harde. Gjennom åtte måneders vinter driver de omkring med hundespann, på jakt etter pelsdyr og matvilt. Temperaturene ligger ofte på 30–40 kuldegrader og kan falle til 60. Mange overnatter under åpen himmel på et leie av granbar, mens andre bruker telt. Et årlig besøk til en handelsutpost er ofte den eneste kontakten med omverdenen. Dette primitive nomadelivet krever det ytterste av menneskelig innsats.

Til tross for de tøffe omgivelsene, råder det en klar kultur for renslighet og orden. Pelsjegerne vasker seg i snø, selv i 30 graders kulde, og holder klær og utstyr i god stand. Det krever selvdisiplin å opprettholde denne standarden etter en lang dag ute i kulden, men prinsippet er at ingenting får forfalle. Eksempler som «The Lone Wolf», en kjent pelsjeger med imponerende orden i teltet sitt, viser hvordan systematikk kan være avgjørende for å mestre de harde forholdene. På den andre siden ser man hvordan mangel på orden og renslighet kan føre til personlig sammenbrudd, som i historien om mannen som levde i kaos og til slutt tok sitt eget liv.

Også faste rutiner er en del av denne kulturen. Det er skikk å stå opp klokken seks hver morgen, uansett hvor søvnløs natten har vært. En tidlig start på dagen er avgjørende for å få noe ut av den. Et illustrerende eksempel er den dødstrette indianeren som valgte å sove på vedskier i stedet for myke reinskinn for å våkne tidlig. Arbeidskravene går foran alt, og hver dag er fylt med gjøremål som matlaging, leirbrytning, jakt og vedlikehold. For en uinnvidd kan dette virke overveldende, men for villmarkens folk er det rutine.

Også forholdet til dyrene preges av orden. Hundene behandles godt, og deres behov prioriteres ofte foran menneskenes. Når leir slås, blir hundene først tatt hånd om med snegroper og granbar til å ligge på, og det steinfrosne kjøttet blir tint for dem. På sledetur er det vanlig praksis at mannen brøyter vei i dyp snø og aldri hemmer hundenes fremdrift.

Når det gjelder jakt, viser villmarkens menn en høy grad av jegerkultur. Jakten drives ikke for moro skyld, men med mål om å sikre mat eller pelsverk. Dette er i kontrast til enkelte turister som har utryddet vilt for sportens skyld, som eksemplene fra Svalbard tydelig viser.

Menneskelige relasjoner i polarområdene er også preget av gjestfrihet og solidaritet. En mann kan bruke andres telt eller matforsyninger om eieren er fraværende, men forventes å ordne opp etter seg og sørge for ved til ovnen. Tyveri forekommer nesten aldri, og vennlighet mot fremmede er en regel snarere enn et unntak.

De største utfordringene oppstår når mennesker må tilbringe lengre tid sammen under isolerte forhold. Eksempler på konflikt finnes, men de er sjeldne. Polarlandets krav til orden, renslighet og systematikk bidrar til å dempe misstemning og fremme selvdisiplin, som er avgjørende for å lykkes i slike omgivelser.

Arktisk kultur, som eksemplifisert her, er ikke en tilfeldig form, men en nødvendighet for å overleve og trives i de harde forholdene i nord. Den som følger disse uskrevne lovene, vil både oppnå praktiske resultater og vinne noe personlig. Den som derimot ignorerer orden, renslighet og selvdisiplin, får det verst selv – for polarlandet har sin egen måte å håndtere slurv på.